Notting Hill

En av mine favorittfilmer!

Tittel: Notting Hill

Årstall: 1999

Regissør: Duncan Kenworthy

Sjanger: Romantisk komedie

Presentasjon

William Thacker ( Hugh Grant) bor i bydelen Notting hill i London. Han sliter fortsatt etter skilsmis

sen med hans tidligere kone, og bor nå sammen med Spike.

Han driver en liten bokhandel i Notting hill, og en dag kommer den amerikanse skuespilleren Anna Scott(Julia Roberts) innom. Senere samme dag går de på hverandre på gaten, og William klarer å søle appelsinjuice over Anna. Han tar henne med hjem, og lar henne skifte der. Dette er starten på et komplisert forhold mellom disse to. Både Anna's ekskjæreste og det at William's leieboer Spike er løsmunnet på baren om at Anna bor hos William fortiden gjør det ikke lettere å ha et skjult forhold. Media møter opp på døren neste morgen, og Anna drar sin vei. William bestemmer seg for at han må videre i livet, og prøver å ikke tenke på Anna. Et år senere kommer Anna tilbake, og besøker William på bokhandelen. Hun vil prøve på nytt, men William avviser henne. Senere finner han ut at dette var en enorm feil, og han starter jakten på henne. Han møter opp på hennes siste pressekonferanse, og nå er det han som spør henne om en sjangse til. For å vite hvordan det går må man se filmen.

Jeg synes skuespillerene i denne filmen gjør en utrolig bra jobb. De lever seg så bra inn i rollene, at en lett glemmer at det ikke er ekte.

Konflikten:

Hovedkonflikten i denne filmen vil jeg si er den store forskjellene mellom Anna og William, og det at de kommer fra to helt forskjellige verdener. Anna lever et glamorøst liv som en verdenskjent

skuespiller, mens William er jordnær og driver sin egen lille bokhandel.

"The whole world knows your name, my mother can't remember mine." er et sitat som tydelig viser dette.

I denne filmen får de tydelig frem at det ikke alltid er like lett å få i både pose og sekk, og at noen ganger må endringer til for at det skal funke.

Anna skjønner at for at dette skal funke må hun la William komme til, noe som også betyr å vise seg sammen med han offentlig. William finner ut at det ta

r litt tid med Anna, og at hun er redd for at William bare bruker henne for å komme ut i rampelyset, slik som hennes forrige kjæreste.

Vendepunktet:

Det største og mest betydelige vendepunktet i filmen vil jeg si er når William finner ut at å avvise Anna Scott ikke var det riktige, og når han da reiser etter henne for å fikset opp i dette. På dette tidspunktet erklærer også Anna sin kjærlighet for William offentlig, noe som er et veldig stort skritt for dem begge.

Spenningskurve:

Jeg har lagt ved en spenningskurve som viser hvordan jeg mener filmen er.

Filmen starter ganske rolig, men samtidig rett på med at Anna og William møtes. Dette utvikler seg raskt og spenningen holder seg oppe. Men det er ikke

før helt på slutten spenningskurven når toppen. Det er her vi får vite hvordan det går og spenningen er høyest.

Respons på Gro Eli's utvalgte dikt

Jeg synes diktet var litt merkelig. Det viser et veldig anspent forhold mellom moren og datteren, noe som er helt ukjent for meg. Det virker som om de har litt problemer med å snakke sammen, og det datter forteller moren er ofte ikke sant. Moren virker veldig overbeskyttende og jeg tror dette er veldig tungt og krevene for datteren, fordi hun kanskje føler at hun alltid er under oppsyn, og ikke får den friheten hun ønsker seg.

Som barn/ungdom ønsker en alltid litt frihet, og følelsen av at moren din stoler på deg, og lar deg gjøre flere ting på egenhånd er en fin følelse. Jeg tror jenta i dette diktet kanskje ønsker seg litt mer av denne friheten.

Men alt i alt synes jeg det var et gripende dikt, som fikk meg til å tenke på forholdet mellom mor og datter, og hvor viktig det egentlig er.

Amen

Lyrisk tekst

Putti Plutti Pott av Per Asplin

Spikke,sage,lime,banke

Det var en gang ei lita jente
i eventyrland et sted.
Ja du husker vel lille Tornerose
som ble forhekset av den onde fe.
Og hekken vokste kjempehøy,
men vår prins kom å hentet saksen
og ryddet opp på en-to-tre.

/:Klippe klippe klippe klippe
klippe klippe klippe klippe
klippe klippe klippe klippe
klippe klippe klippe klippe/:
klipp - nå må du klippe!
Klipp klipp

Si takk og si ja, og bli med oss å klipp!
Nei, vi ha`kke tid, for vi må finne skjegget!
-Vi ha`kke tid, for vi må finne skjegget!
-Vi ha`kke tid, for vi må finne skjegget!

Jeg liker så godt å bake
og elte og vri og kna.
Vi kan bake både kakemann og make,
og en pepperkakegris - hurra!
Ja, bake det er kjempegøy,
men det viktigste er å smake,
så deigen kan bli riktig bra!

/: Smake smake smake smake osv....:/
Smak- nå må du smake!
Smak smak

Si takk og si ja, og bli med oss å smak,
Nei vi hakke tid, for vi må finne skjegget
Vi hakke tid, for vi må finne skjegget.

For barn som er riktig snille,
kan julen bli en stor suksess!
Presanger til Petter og Pernille
ekspederer vi på en-to-tre
Og haugen vokser kjempehøy,
Her er klovnedukker som kan spille,
og et romskip med plass til tre.

/: Spikke sage lime banke
spikke sage lime banke:/
spikk! nå må du spikke
spikk spikk

Si takk og si ja, og bli med oss å spikk!
Nei vi hakke tid, for vi må finne skjegget
Vi hakke tid, for vi må finne skjegget.

Når dagene mot julen lakker,
må alt være klart som blekk.
Med merkelapp på alle pakker
i julenissens digre sekk.
Å pakke det er kjempegøy,
Her er pakker på benker, bord og krakker,
og på hver en liten ledig flekk

/:pakke pakke pakke pakke
pakke pakke pakke pakke:/
pakk - nå må vi pakke!
pakk pakk.

Si takk og si ja, og bli med oss å pakk
Nei vi hakke tid, for vi må finne skjegget
Vi hakke tid, for vi må finne skjegget.....


Jeg valgte denne sangen fordi den betyr veldig mye for meg både gjennom min barndom og i dag. Jeg har alltid vært en stor fan av Putti Plutti Pott og pleide som liten å se på juleforestillingen hvert år. Jeg kan faktisk også hele skuespillet utenatt.

Stykket og sangene er skrevet av Per Asplin. Stykke er et julespill, og det fremkaller mye juleglede. Jeg kommer veldig i julestemning av å høre på dette.

Temaet i skuespillet er jo jul, og hvor viktig det er at alle skal ha det bra i julen.

FRÅ FYRET

Jeg synes novellen "Frå fyret" var en ganske rar, men samtidig interessant tekst. Jeg synes det var litt vanskelig å forstå teksten. Men jeg skal prøve mitt beste.

Jeg forstod det som om at personen i teksten følte seg litt innestengt på fyrtårnet, og at den ville bort der i fra. Samtidig så fikk jeg inntrykk av at personen egentlig hadde det ganske bra der.

Fyrtårnet ble beskrevet som alt fra en lekeplass til hage og fjell.

Men den dagen personen endelig kommer seg bort fra fyrtårnet, virker det egentlig ikke som en befrielse i og med at den faktisk drar tilbake igjen til fyrtåret. Jeg tror personen i novellen ville komme seg videre i livet, men samtidig ikke var helt klar. Derfor dro han/hun tilbake igjen.

Miljøskildring

Skolen er et ufølsomt sted. Byggene er ranke og trærne blir dyttet fra side til side av den ondskapsfulle vinden. Det nærmer seg vinter og bladene på bakken blir stadig flere. De sinte mopedlyktene stirrer deg intens inn i øynene så snart du beveger deg nærmere. Det er stille. Alt du kan høre er den hylende vinden. Går du alene i skolegården kan du høre søppelkassene hviske til benken som fryser av kulde.

Mitt første blogginnlegg jo!

Nå fikk jeg i oppgave å skrive om en av novellene vi har lest. Da valgte jeg å skrive litt om novellen "Trodde du hadde glemt meg".

"Trodde du hadde glemt meg"er en novelle skrevet av Cecilie Færden Schanke i 1993.

Historien handler om hvordan en gutt og en jente møtes på restaurant, og hvor denne jenta faller helt pladask for gutten, etter bare å ha møtt han en gang. Gutten hadde gitt telefon nummeret sitt til jenta, og planen var jo at jenta skulle ringe han. Men jenta hadde ikke nok mot til å ringe. Det var ikke før to uker senere at hun hadde klart å ta seg sammen og skaffet nok mot til å ringe han. Dette viste seg at gikk veldig bra, og at gutten faktisk hadde ventet på at hun skulle ringe.

Det denne novellen handler om er hvor vanskelig det til tider kan være å skaffe seg mot nok til å gjøre noe man egentlig har veldig lyst til. Siden den dagen på restauranten klarte ikke jenta å tenke på noe annet enn gutten. Vi får et inntrykk av at tiden går veldig sagte før hun endelig klarer å ta opp telefonen og ringe. Jenta tenkte så mye på han, og hadde så lyst til å møte han at hun innbilte seg at hun så han overalt.

Høydepunktet i novellen vil jeg si er når hun tar den telefonen hun har strevd med å ta i hele to uker. Da gjør hun noe hun egentlig var redd for, men som viser seg å gå veldig bra. I starten av telefonsamtalen mellom gutten og jenta er stemningen veldig anspent, og du kan merke at jenta ikke slapper av. Etterhvert som gutten begynner å snakke om en klubb som han skal starte sammen med en kamerat utbryter hun: " Det er vel en sånn gutteklubb, det da. Hvor jenter ikke har adgang og den stilen", svarer jenta. Her virker det som hun er litt mer avslappet og føler seg tryggere på å snakke med han.

Avslutningen på novellen er veldig rolig og avslappet. Og det kan minne litt om hvordan forholdet mellom gutten og jenta ble mot slutten. Selv om vi ikke får vite noe konkret om hva som skjer videre får vi et inntrykk om at de to finner hverandre.

Novellen er skrevet i 3.person og gjennom jentas øyne, og det er hennes følelser og tanker vi får forklart. Synsvinkelen autoral og allvitende er brukt i denne novellen. Ved hjelp av denne synsvinkelen synes jeg vi lett klarer å følge med på jentas følelser, og det er lett og leve seg inn i historien.

In media res er brukt i denne novellen ved at vi starter rett på handlingen.

Vi får ikke vite så mye om verken jenta eller guttens utseende. Det eneste som blir nevnt er at har blitt litt solbrun og at hun har blå øyne. Jeg vil si at jenta forandrer seg litt fra start til slutt ved at hun i starten er veldig skarp og kanskje litt "småfrekk" i stemmen. Mot slutten virker det som om hun har tatt seg selv litt i nakkeskinnet og funnet ut at dette ikke er måten å være på.

Forfatteren har brukt uttrykk som "hopp i do", o.l. Dette synes jeg gjør at teksten virker mer troverdig i og med at med at det er sett gjennom en ungsjentes øyne.

Ordtaket " den som intet våger intet vinner" tror jeg passer bra til denne novellen. Hadde jenta aldri tatt opp det telefonrøret og ringt gutten, hadde hun sikkert gått rundt å angret i ettertid. Og man vet ikke hva man har tapt, før man har prøvd.